Det har vært en fantastisk, stemningsfull og tårevåt kveld! Guttene mine levde virkelig opp til forventingene mine når det gjalt serieåpningen altså.
Det vil si, det at Steffen bommet på straffe trodde jeg var utilgivelig, men jeg tilgav ham faktisk da han rettet det opp et halvt minutt før slutten av første omgang. Han hadde enda en stor sjanse før det, da han headet i tverliggeren, men han fikk da en fulltreffer til slutt. Så "IVERS - BOM BOM TREFF" var overskrifta som fulgte spillerne i garderoben. Og da kom selvfølgelig tårene hos meg, ja ..
Men den virkelige perla - og en fryd for norsk fotball - var da Trond Olsen klinka til fra utenfor hjørnet av 16-meteren og rett i krysset. Jeg skammer meg ikke over å si at da strømmet virkelig tårene. Verken mamma eller pappa så mye som hysjet på meg - slik de vanligvis pleier - selv om jeg hylte som en gal. Og det tredje målet, som Tettey stanget inn, toppet det hele.
Ikke nok med at vi vant 3-0, men Vålerenga fikk jo ikke til noen ting, omtrent! Vi dominerte hele kampen, og det var akkurat en slik seriestart jeg hadde ønsket meg. Får bare håpe vi fortsetter sånn utover sesongen, og tar gullet hjem i år!
Så nå kan jeg sove godt i natt! Og i morgen skal jeg så evig gå med Rosenborgdrakta på skolen! Glimt spilte jo uavgjort, så det er ganske trygt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar