Kunnskapsmål til prøve - Den franske revolusjonen

Legger dette ut til ungdomsskola på Arnøya - det er etterspurt..

Den franske revolusjonen (s. 145-165)

Kort og godt:

Den amerikanske revolusjonen var over i 1776. Dramatiske ting hendte deretter i Frankrike. Det franske samfunnet var et stendersamfunn.

Sult var et av de største problemene – høy pris på mat, og bøndene fikk dårlig betalt for det lille de dyrket – så folk var lei av sult, og raste over forholdene i landet

Kongen og dronningen het Ludvig 16 – ''Konge av Guds nåde'', hadde nesten all makt –. og Marie Antoniette – landets vakreste kvinne, bukte penger på luksusliv og ble dårlig likt etter hvert. og bodde i Versailles. De hadde to sønner og en datter.

Kongen var ubesluttsom og lite politisk opptatt – overlot styre til andre

Stenderforsamlingen kommer sammen

Frankrike var en stormakt i verden. De hadde brukt penger på krigen i Amerika, så kongen trengte mer penger og bestemte seg for å øke skattene til de fattige. Han ville at stederforsamlingen skulle støtte forslaget. Den hadde ikke vært samlet på 175 år, men kom nå til Versailles. 4. mai 1789 møttes ca 1200 menn (ingen kvinner) – 300 fra førstestanden, 300 fra andre, og 600 fra tredjestanden. De ble uenige om stemmesystemet; det hadde vært slik at hver stand telte som èn stemme, men slik ville aldri tredjestanden få flertall, så de foreslo at hver representant skulle telle som èn stemme. Men dette nektet første- og andrestanden, så 17. junii erklærte tredjestanden seg som landets nasjonalforsamling – den hadde hele folket bak seg, og fikk dermed makt til det. Men dette var kongen imot, og møtte tredjestandens utsendinger med låste dører. De dro i stedet til tennsihallen og avla en ed på at de ikke skulle splittes før landet hadde fått ny grunnlov.

Kongen erklærte vedtaket (fra 17. juni) ugydig. Men etter protester fra tredjestanden som nektet å rokke seg, måtte han gi seg til slutt, og befalte første- og andrestanden å samarbeide med den tredje.

Grev de Mirabeau gikk over til tredjestanden, og ble leder, til tross for sitt dårlige rykter og flere turer i fengsel, var han en ypperlig taler og forfatter. Han ønsket makt til folket, var for en mild revolusjon, og fortsatt kongedømme.

Bastillen blir stormet

Det gikk rykter om at kongen ville bruke vold for å løse opp stenderforsamlingen. 14. juli brøt det ut; folk måtteforsvare seg mot kongens soldater. De bygde barrikader og skyttergraver. De stormet Invalidehotellet og tok masse våpen, men fant ikke ammunisjon. Dermed inntok de Bastillen for å sette fangene fri og skaffe ammunisjon. Og selv om kommandanten på festningen heiste det hvite flagget, jevnet de den med jorda. Dette ahr siden vært nasjonaldagen.

Kongen og dronningen blir henrettet

Natt til 5. august – Frihet, likhet og brorskap

Uroen fortsatte etter angripet mot Bastillen, og nasjonalforsamlingen grep inn. De møttes natt il 5. august (1789), og de gav adelen avkall på særrettigheter – alle skulle være like for loven, alle skulle betale skatt etter samme regler. Kongen skulle fortsatt ha makt, men ikke være eneveldig.

Slagordet for revolusjonen var ''Frihet, liket og brorskap''.

Erklæringen om menneskers rettigheter

Nasjonalforsamlingen fortsatte å arbeide med sitt, og menneskerettighetserklæringen ble vedtatt 26. august. Den var basert på tankene til opplysningsfilosofene Montesquieu, Voltaire og Rousseau, og sa at mennesket var født med naturlige rettigheter – ingen skulle bli holdt i fengsel uten lov og dom.

Slik lød menneskerettighetserklæringen:

• Mennesker fødes frie og skal være frie

• Alle har samme rettigheter

• All myndighet i samfunnet går ut fra folket

• Ingen skal bli forfulgt på grunn av sine meninger

• Enhver skal få tale, skrive og få trykt det han vil (men må stå til ansvar)

Da denne var ferdig og vedtatt, ble det laget ny grunnlov som var ferdig i 1791 og sa at kongen likevel ikke skulle være eneveldig: Nasjonnalforsamlingen (som skulle velges av folket) hadde rett til å gi lover og styre og statens penger.

Kvinnemasjen til Versailles

Kvinnene var fremdeles misfornøyd med mangel på brød og høye priser. 5. oktober strømmet 6000 kvinner mot rådhuset for å skaffe seg våpen. Deretter gikk de til Versailles og krevde at kongen godtok nasjonalforsamlingens vedtak fra 5. august og flyttet til Paris. Etter hvert godtok kongen vedtaket, lovet å gjøre noe med sulten, men ville ikke flytte. Det måtte han til slutt; kvinnene gav seg ikke.

Kongen blir avsatt

Lederne i andre land var lite begeistret som hendelsene i Frankrike – de var redde for revolusjon hos them as well. De sendte sine styrker inn i Frankrike i 1792 for å sørge for at det ikke skjedde noe med kongefamilien. På grunn av dette trodde folket at kongen var en forræder, så de kvettet seg med kongeflagget, innførte nytt flagg – trikoloren – og nasjonalsangen Marseillaisen. 10 august i 1792 mistet kongen makta og ble fengslet med sine kone.

Henrettelsen

Lederne av revolusjonen dannet en ny nasjonalforsamling – Nasjonalkonventet – og innførte republikk. Det ble også avslørt at dronningen hadde vært i kontakt med fienden, så kongeparet ble dømt for landsforræderi. Kongen ble henrettet 21. januar 1793, og dronningen 16. oktober.

Krig og terror

Kongen ble sett på som allmektig, en mann som hadde fått makt av Gud, og halve konventet hadde vært imot henrettelsen. Ledere i andre land fryktet fortsatt at revolusjonen skulle spre seg

Georges Dantons mildhetsutvalg

Velferdskomiteèn, som ble dannet av konventet på grunn av blodbadet som oppsto i kampen om å styre, fikk tildelt makten og var under ledelse av sakføreren Georges Danton. Han var en god taler , ville at alle skulle være venner, og ble fort populær. Maximilien de Robespierre i velferdskomitèen ville også ha makt. Danton var imot vold, og foreslo et mildhetsutvalg. Men Robespierre mente at han ikke kunne snakke om mildhet nå, og spredte falske rykter om at Danton ville avsette konventet og insette ny konge. Derfor ble Danton dømt til døden.

Robespierre innfører et terrorstyre

Endelig fikk Robespierre makt, han satte grunnloven til side og innførte diktatur med seg selv som leder. Landet fikk et skrekkstyre som drepte 30 000. Robespierre vile drepe alle landets fiender, men etter å ha rast mot konventet ville de arrestere ham. Denne ydmykelsen ville han unngå, og skjøt seg selv, men skuddet traff i kjeven og han overlevde. Dagen etter ble han halshogd.

Den nye grunnloven ble da gjort ferdig, og makta gikk videre til fem menn – Direktoriet – som styrte til 1799. Da overtok Napoleon Bonparte

Marie Olympe de Gouges kjempet for likestilling

Han reagerte på at kvinner fortsatt ikke hadde stemmerett, og skrev Kvinnenes rettighetserklæring:

• Kvinnen fødes som og forblir mannens like i rettigheter

• Opphavet til all makt ligger helt og holdent hos folket, som ikk er annet enn mann og kvinne i forening

Hun ble henrettet i 1793, men tankene levde videre.