Kunnskapsmål til prøve i samfunnsfag:

Dette er først og fremst ment på ungdomsskola på Arnøya, og trenger ikke leses av andre ;)

Kunnskapsmål til prøve i samfunnsfag

Kilder – Sporene fra fortida:

Alt som kan gi svar på spørsmål vi stiller om fortida, er en kilde – altså, kilder forteller oss om fortida

• President Richard M. Nixon måtte gå av (trakk seg frivillig 8. august 1974), takket være avslørende opplysninger som W. Mark Felt sto bak i (innrømte i 2005) – årsakene fant sted natt til 17. juni 1972

Talende og stumme kilder

Talende: Språk og bilder; f.esk skriftlige og muntlige fortellinger, foto, malerier og film (få av fra forhistorisk tid) – Unntak: Helleristninger og hulemalerier, som vi fortsatt har i dag.

Stumme kilder: Forteller om fortida uten å bruke ord og språk. F.eks bygninger, redskaper, skjeletter o.l.

Kilder fra forhistorisk tid er som regel stumme.

Arkeologi er læren om forhistorisk tid.

Noen kilder formaner – forteller om hvordan livet burde være, ikke hvordan det var

Kilder som brev, dagbøker, aviser og film, forteller om hvordan livet var/har vært.

Første- og andrehåndskilder:

Førstehåndskilder er f.eks øyenvitner.

Andrehåndskilder er hvis en forteller noe man har hørt av andre/om en opplevelse en annen person har hatt.

 - Vær kritisk! Kilden kan ta feil. (Kildekritikk)

Sentrale spørsmål innenfor kildekritikk:

• Hvem står bak kilden ?

• Når ble den til ? (Kilden)

• Er det en første- eller andrehåndskilde ?

• Hva kan kilden si om den tida den ble til i ?

• Hva kan kilden brukes til ?

• Bekrefter andre kilder det som kilden sier ?

• Hvor troverdig er kilden ?

Hvis en sak presenteres fra bare èn side, sier vi at den har en tendens.

Det har også hendt at noen har forfalsket historien, og laget egne kilder for å tjene penger (Hitlers dagbøker som var laget av en dyktig svindler, ble påstått funnet i 1980-årene)

Bilder er også kilder - noen lærer til og med mer av bilder enn av å lese. Men man burde være kritisk til bilder også, og analysere dem:

Hvordan analysere et bilde:

• Hvem har laget bildet ?

• Hva sier bildet om kunstnerens følelser og holdninger

• Hva slags tekninkk er brukt ? (kan også hjelpe å tidfeste)

• Hva/hvem dominerer bildet ?

• Hva vet vi om bildets tid ?

• Viser bildelinjene ro eller bevegelse ?

• Hva slags virkning har fargene ?

• Hva er hensikten med bildet ?

Kildekritikk på internett:

• Vær kritisk

• Ikke stol på noe som du selv ikke har kontrollert

• Finn andre kilder som skriver om det samme emnet, og kontroller om informasjonen samstemmer

• Er innholdet skrevet av en fagperson

• Kontroller at informasjonen ikke er for gammel

Internett sensurerer seg selv; hvis en nyhet/et oppslag bare blir publisert på ett nettsted og ikke flere, er det ikke sikkert at oppslaget stemmer.

Den amerikanske revolusjonen:

* Europeerne koloniserte Nord-Amerika på 1600- og 1700-tallet – de gikk til krig mot indianderne (som tapte)

* Storbritannia (vant) og Frankrike kriget om makt på 1700-tallet. Nye innbyggere grunnla 13 kolonier som ville løsrive seg og danne egen stat – dermed brøt det ut krig mellom Britannia og koloniene i 1775.

* Den amerikanske revolusjonen endte ved at koloniene vedtok en uavhengihetserklæring, 4. juli 1776

Uavhengihetserklæringen gikk ut på at alle mennesker var født like og hadde de samme rettigheter som ingen kunne ta fra dem.

Puritanerne innvandret fra Storbritannia:

• 1620, Mayflower med 100 personer som ville dra fra Storbritannia pga. forfølgelse til Nord-Amerika.

Disse puritanerne (ordet kommer av pure /ren) grunnla et nybyggersamfunn i N-Amerika, som de kalte Massachusetts.

Det kom etter hvert innvandrere fra Tyskland, Nederland og Frankrike også.

• Squanto (indianer, tidligere sendt til Britannia som fange) retunerte, og ble tolk for puritanerne, guidet, hjalp og rettledet dem innenfor kulturen.

Men purtanerne/nybyggerne manglet utstyr og mat, og plyndret indianerne som selvfølgelig svarte tilbake på volden. I 1622 (indianerne angrep, og drepte 347 engelskmenn) brøt det ut åpen krig.

Indianerne kjempet for å beholde landet sitt, men ble sett på som barbariske villmenn

Vikingene var de første europeerne i N-Amerika – Leiv Eriksson & co på 900-tallet.

500 år senere (1492) ankom Clombus San Salvador med skuta Santa Marìa, og kalte folkene han fant der for indianere – ettersom han trodde han var kommet til India.

Krig mellom briter og franskmenn:

* i 1750 lå det 13 kolonier langs kysten av N-Amerika, Atlanterhavet.

* Frankrike beslagla Canada, og vant flere slag til å begynne med (ved hjelp av indianerne). Men etter hvert vant også britene. Mye av æren gikk fortjent til George Washington (sønn av en rik plantasjeeier i Virginia).

* Frankrike gav fra seg områdene øst for Missisippi (bortsett fra New Orleans), ved fredsavtalen som ble inngått i Paris 1763.

Storbritannia krever skatter og avgifter av koloniene:

* Krigsføringen mot Frankrike hadde vært dyr for britene, som dermed måtte få inn penger: De krevde derfor inn skatter av koloniene

* Den såkalte stempelavgiften ble innført i 1765 – den gikk ut på at alle offentlige dokumenter, aviser og bøker skulle stemples på papir. Stemplet betydde at britene tok inn en avgift på papirene som skulle dekke utgifter til tropper i koloniene. Desverre nektet koloniene å godta stempelavgiften

* Nytt slagord: ''No taxation without representation'' – Ingen beskatning uten representasjon (Så lenge koloniene ikke hadde representanter i Parlamentet, hadde ikke landet rett til å kreve skatt.

* Storbritannia gav etter, og koloniene feiret. Men Georg 3. ville legge èn avgift på koloniene for å vise at det var han som bestemte, og beholdt avgiften på te.

Bostonmassakren: Gutter kastet snøballer på engelske soldater, som mistet besinnelsen. Voske menn ble innblandet, de begynte å krangle, og snart smalt det skudd.

The Boston Tea Party: I 1773 kom tre skip lastet med te til Boston, som nektet å losse pga. teavgiften (Hvis varer lå mer enn 20 år om bord, skulle lasten settes i land ved hjelp av militær beskyttelse, og deretter selges på auksjon). Dette ble ikke nødvendig, ettersom en gruppe menn – forkledd som indianere – ei natt kastet de 45 tonnene med te til verdi av $50 000 på sjøen.

* ''Terningen er kastet!'' (de var gått for langt) - kong Georg 3. Han ville vise hvem som bestemte, og sendte soldater mot amerikanerne. Koloniene opprettet da en felles hær under ledelse av Georg Washington, som samlet seg under det nye slagordet ''Bort fra England''. I 1776 kom representanter for koloniene sammen til et møte i Philadelphia. 4. juli ble uavhengihetserklæringen vedtatt (alle mennesker er skapt like osv)

Uavhengihetskrig mellom koloniene og Storbritannia:

Uavhengihetserklæringen betydde krig. Amerikanerne manglet alt de trengte for å kunne krige, bl.a en hær, så de måtte samle frivillige (bønder og skogsarbeidere – disiplinen var dårlig blant disse). George Washoington ble utnevnt til hærfører, og skulle beseire de engelske troppene. Han tapte flere slag til å begynne med, men vant etter hvert. Dermed bestemte Frankrike seg for å støtte amerikanerne.

Frihetens døtre var en gruppe med politisk opptatte kvinner som var med i slag og sydde klær.

De britiske troppene måtte gi seg, og krigen gav seg. Partene skrev under på en fredsavtale i 1789 i Versailles, og Storbritannia godtok at koloniene skulle være selvstendige. Og fra nå av var de tretten koloniene uavhengie stater (USA), som vedtok egen grunnlov i 1789 – samme år ble George Washington valgt til president.

Amerikanerne delte makta mellom flere organer:

Kolonistene hadde flyktet fra ufrihet i Europa og kjempet for frihet i Amerika – noe de lyktes med. Washington ville holde statene sammen, som resulterte i at hver koloni ble en egen delstat. Landet skulle velge en felles nasjonalforsamling – Kongressen – som besto av Representantenes hus og Senatet. Kongressen skulle gi landet lover, ha retten til å erklære krig, ta seg av forholdet til andre land, bestemme skatter og bevilge penger til felles utgifter. Hver delstat skulle velge valgmenn som sammen skulle velge èn president, som selv skulle velge ministrer. Domstolene skulle passe på at lovene ble fulgt, og var over presidenten og Kongressen. Makta ble fordelt etter Montesquieus ideer – ingen fikk for stor makt.

Folk fikk ikke like rettigheter:

USA brukte slaver som arbeidskraft, noe som ble forbudt etter borgerkrigens slutt i 1865. Men krigene fortsatte til 1890. Kvinner, slaver og indianere fikk ikke politiske rettgheter – bare hvite menn med eiendom. Men i 1789 da grunnloven ble vedtatt startet dramatiske bengivenheter i Europa.